Design i Norge 2022

⚠️ Finn siste undersøkelse på oversiktsiden for Design i Norge →

[🎶 Airwolf-intro]: Har du lurt på om du tjener nok? Sitter du og kjenner på noe – og lurer på om andre gjør det samme? Er du usikker på hvilken utdannelse du burde ta, hvilke podkaster du bør høre på eller hvilke bøker du bør lese? Da kan disse svarene fra 848 designere være akkurat det du trenger! [Slutt intromusikk.]
 

Det har tatt litt ekstra energi og innsats å få landet årets rapport. Ikke bare har vi strukturert dataen på en bedre måte enn tidligere, men vi har samtidig fått laget og lansert Kraftfor 🔥
 

Antall respondenter

Antall respondenter

Anker, diagram: Antall respondenter

I år hadde vi 848 svar, i 2021 hadde vi 583, i 2020 350 svar, i 2019 277 svar, i 2018 171 svar og i 2017 141 svar.

Tradisjon tro fortsetter vi å knuse rekorder og i 2022 svarte hele 848 fantastiske designere (og relaterte).

Erfaring med brukersentrert design

Erfaring med brukersentrert design

Anker, diagram: Erfaring med brukersentrert design

16 % av respondentene har ett års erfaring med brukersentrert design. Velkommen! 30 % av respondentene svarer at de har 2–4 års erfaring og de to kategoriene samlet utgjør 46 %. Det betyr at over halvparten (54 %) av respondentene har over 5 års erfaring.

Demografi

Så, hvem er egentlig dere flotte mennesker som svarer på slike lange designundersøkelser?

La oss bryte det ned til alder, sted, kjønn og tittel.

Alder

Alder

Anker, diagram: Alder

I 2022 var 8 % av respondentene 18–25 år, 53 % var 26–35 år, 28 % var 36–45 år, 9 % var 46–55 år og 1 % var 56–65 år.

De siste årene kan vi se at det kommer flere unge til, samtidig som det er en liten økning i de eldre aldersgruppene.

I hvilken by jobber du?

Hvor?

Anker, diagram: Hvor?

Oslo (58 %), Bergen (12 %), Stavanger/Sandnes (11 %), Trondheim (7 %), resten (13 %): Hamar, Kristansand, Tønsberg, Bodø, Porsgrunn/Skien, Ålesund, Haugesund, Tromsø, Sandefjord, Drammen, Fredrikstad/Sarpsborg, Moss og Kongsberg.

De fire største tettstedene i Norge troner på toppen, og gjenspeiler faktisk ganske nøyaktig innbyggertallene sine.

Kjønnsfordeling

Kjønnsfordeling

Anker, diagram: Kjønnsfordeling

Kvinneandelen i design-Norge øker stadig. Siden 2017 har den gått fra 44 % til 62 %, mens andelen menn har synket fra 56 % til 36 %. I 2022 svarte 2 % av respondentene blankt eller Annet.

Stillingstittel

StillingstittelAndel
UX-designer40 %
UX-lead9 %
Tjenestedesigner9 %
Head/Director of design6 %
Interaksjonsdesigner6 %
Digital designer4 %
Designer4 %
Produktdesigner4 %
Grafisk designer4 %
Visuell designer2 %
Innholdsdesigner2 %
Strategisk designer1 %
Rådgiver1 %
UX-researcher1 %
Prosjektleder1 %

40 % kaller seg for noe i nærheten av «UX-designer», mens nummer to på listen er «UX-lead» med 9 %. «Tjenestedesigner» er et halvt prosentpoeng bak «UX-lead», men avrundingen gjør at de begge havner på 9 % 😅

Omtrent 4 % valgte «Annet» og skrev inn titler som: Frontend, industridesigner, tekstforfatter og AD.

Litt overraskende at kun 1 % kaller seg for «UX-researcher» 🤔

Tidligere år har fordelingen vært omtrent den samme.

Arbeidslivet

Hvordan jobber vi med design og hvordan er det å jobbe med design?

Vi ser på hvor og hvordan vi jobber, det kjekkeste med jobben, hvor mange som ser etter ny jobb, hvorfor folk slutter i jobben og hvilke egenskaper og kompetanse en designer bør besitte.

Hvor jobber du som regel i fra?

Arbeidsplass

Anker, diagram: Arbeidsplass

I 2022 var det 64 % som oftest jobbet fra kontoret (opp 10 %-poeng fra 2021), mens 18 % som regel jobbet hjemmefra (ned 13 %)-poeng. Henholdsvis 14 % og 3 % sitter som regel hos kunden eller på delt kontor.

Her kan vi tolke tallene til at effekten fra pandemien har begynt å avta. Det er 10 prosentpoeng opp i andel som jobber fra kontor, og en nedgang på 13 prosentpoeng på andelen som jobber hjemme. Det blir spennende å se om utviklingen fortsetter i 2023. Dessverre har vi ikke tall på dette fra før pandemien og kan derfor ikke sammenligne.

Hvordan jobber du som regel?

I 2022 sa 76 % av respondentene at de som regel jobber i et tverrfaglig team, mens henholdsvis 13 % og 10 % sa de som regel jobbet alene eller med andre designere. Dette er tilnærmet likt resultatene fra året før.

Hvordan jobber du som regel?

Anker, diagram: Hvordan jobber du som regel?

Tre av fire (76 %) jobber primært i tverrfaglige team, 13 % jobber alene og 10 % jobber med andre designere. Dette er omtrent likt som i 2021.

Tre av fire (76 %) jobber primært i tverrfaglige team, 13 % jobber alene og 10 % jobber med andre designere. Dette er omtrent likt som i 2021.

Andel som aktivt leter etter ny jobb

På jobbleit

Anker, diagram: På jobbleit

Andelen respondenter som lette etter ny jobb i 2022 var 15 % – og har aldri vært høyere. Den har steget årlig fra et bunnivå på 9 % i 2019, mens den i 2017 og 2018 var henholdsvis 13 % og 14 %.

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Det er omtrent det samme fra år til år. Dårlig lederskap er den vanligste grunnen til at folk slutter. Lav designforståelse er nummer to og lønn er nummer tre.

Grunn2022Snitt 2019 til 2022
Dårlig lederskap33%35%
Lav designforståelse25%27%
Lønn22%23%
Annet19%21%
Dårlig kompetanseheving18%20%
Dårlig karrierestige18%16%
Dårlig arbeidsmiljø14%15%
Work-life balance14%14%
Manglet mening13%12%

Hva er det kjekkeste med jobben som designer?

Design er kjekt! I flere av svarene ble det nevnt mer enn én ting og vi har talt maks to kjekke ting per svar. Vi landet på 24 kategorier. Det er de samme tendensene som tidligere år, men arbeidsmiljøet har klatret opp fra rundt 5–6 % til 16 %. Har arbeidsmiljøet blitt bedre og viktigere for designere de siste årene? Her er topp 10:

GrunnAndel
Verdiskapningen29 %
Variasjonen20 %
Arbeidsmiljøet16 %
Det kreative8 %
Fornøyde brukere8 %
Friheten7 %
Problemløsningen6 %
Det faglige5 %
Menneskene5 %
Byggingen/skapingen4 %

Hva er det minst kjekke med jobben som designer?

Det er ikke alltid design er så kjekt, dessverre … 🙄  Én av fire (25 %) svarte at det å overbevise om verdien av design er det kjipeste. Hvert år har det vært øverste eller nest øverst på listen over kjipe ting.

Vi slet med å lage færre kategorier enn 75. 21 av kategoriene hadde kun ett svar. Her er topp 10.

GrunnAndel
Overbevise om verdien av design / Mangel på forståelse25 %
Stresset og tidspresset13 %
Byråkratiet8 %
Politikken6 %
Kundene4 %
Mangelen på struktur4 %
Møtene3 %
Ensomheten3 %
Det administrative3 %
Faktureringen og timeføringen3 %

Mange av disse tingene henger sammen. Dere kan være stresset fordi det er mangel på forståelse på design. At politikken er det kjipeste kan handle om mangelen på struktur eller, igjen, manglende forståelse for design.

En refleksjon vi gjør oss er at det kjipeste med jobben som designer handler veldig lite om design – men om det rundt. Bare tenk hvis vi kunne gjøre jobben vår uten å bli holdt igjen av manglende forståelse, manglende struktur, politikk og byråkrati?

Metoder og verktøy

Designmetoder

Her er det ganske lite bevegelse fra år til år, og det er fire viktige, designmetodiske verktøy som troner på toppen: prototyper, workshops, brukertesting og intervju.

Verktøy2022
Prototyper74%
Workshops65%
Brukertester65%
Intervjuer63%
Wireframes55%
Kundereiser47%
User stories39%
Observasjon33%
Spørreundersøkelser27%
Personas25%
Dataanalyse22%
Geriljatesting19%
Jobs to be done17%
Service blueprints15%
AB-testing12%
Business value mapping11%
Kjernemodellen11%
Storymapping10%
Empathy mapping8%
Design studio6%
Effektkartlegging5%

New kid on the block er kjernemodellen hvor 11 % sier det er et verktøy de bruker ofte i sitt arbeid 🙌

Mest brukte designverktøy

Mest brukte designverktøy

Anker, diagram: Mest brukte designverktøy

Figma (83 %) er det klart mest populære designverktøyet, mens Adobe sine andre applikasjoner ligger og vaker mellom 8–26 %: Illustrator (26 %); Photoshop (18 %); InDesign (14 %); XD (8 %). Sketch og Invision Studio har henholdsvis 3 % og 2 %.

I 2018 svarte 18 % at de brukte Figma mest, mens Sketch sto for 70 %. I løpet av 2019 ble forholdet mellom de reversert og Figma sto plutselig for 68 %, mens Sketch var nede i 31 %. Det blir spennende å se om Adobes oppkjøp av Figma gjør utslag på kurven i 2023!

Hvor ofte treffer du brukere?

Hvor ofte treffer du brukere?

Anker, diagram: Hvor ofte treffer du brukere?

Andelene for 2021 og 2022 er ganske like. I 2022 traff 35 % brukerne noen ganger i måneden, litt over 23 % veldig variabelt og 22 % treffer brukeren noen ganger i året. 3 % treffer brukeren hver dag og 6 % treffer de sjeldnere enn noen ganger i året.

Treffer vi brukerne våre ofte nok, egentlig? 🤔 Det er selvfølgelig mange forskjellige situasjoner der ute, men at over 60 % kun treffer brukerne noen ganger i måneden eller sjeldnere føles ikke ofte nok ut.


Henger det sammen med det dere synes er kjipest med jobben som designer? Altså manglende forståelse for design i organisasjonen – som igjen fører til at dere ikke får gjøre så mye brukerinnsikt som dere ønsker?

Hvilke kanaler rekrutterer du testdeltakere i?

Hvilke kanaler rekrutterer du testdeltakere i?

Anker, diagram: Hvilke kanaler rekrutterer du testdeltakere i?

57 % rekrutterer i egen organisasjon, 49 % i kundelister, 38 % blant venner og kjente, 23 % i egen database 22 % fra online-tjenester og 11 % fra offline-tjenester.

Arbeidsgiver

Bedriftstyper

Bedriftstype

Anker, diagram: Bedriftstype

37 % jobber som konsulent, 29 % jobber i produkt- eller tjenestehus (etablert), 13 % i byrå, 10 % i det offentlige, 6 % i startup og 3 % i eget foretak.

De fire første årene (2017–2020) var det tett opp under 50 % som jobbet i konsulenthus, mens i 2021 og 2022 er det nede i henholdsvis 38 % og 37 %. Største forskjellen fra 2021 til 2022 er andel som jobber i produkt- eller tjenestehus som har gått opp fire prosentpoeng fra 25 % til 29 %

Antall ansatte

Antall ansatte

Anker, diagram: Antall ansatte

30 % jobber i en virksomhet med 51–250 ansatte, 21 % med 251–1000 ansatte, 19 % med over 1000 ansatte og 19 % med 11–50 ansatte. 7 % jobber i en virksomhet med 2–10 ansatte og 3 % er eneste ansatte.

Timepris

Timepris

Anker, diagram: Timepris

Snitt timepris i 2022 er 1 282,–, mens medianen er 1 250,– for tredje året på rad.

Medianen har holdt seg stabil på 1 250,– de siste tre årene, som på grunn av inflasjon betyr en nedgang. Det blir spennende å se om inflasjonen og høy KPI vil påvirke dette i 2023-statistikken.

Lønnsstatistikk

Årslønn

Årslønn, snitt

Anker, diagram: Årslønn, snitt

Kvinner har i snitt 706 809,– i lønn, menn har 803 741,– som gir et totalt snitt på 740 976,–. Det er en jevn oppgang fra tidligere år.

For alle kjønn samlet betyr det er en lønnsvekst på 5,4 % fra 2021 til 2022. Det er ganske nøyaktig det samme vi ser i andre bransjer og statistikker. (Som øker validiteten til denne undersøkelsen.)

I snitt tjener mannlige designere 13,7 % mer enn kvinnelige. (Ikke justert for erfaring og utdanning.) 😳

NB: Det er kun fire svar med kjønn «Annet», og det kan potensielt være utleverende å vise statistikken for de. Derfor har vi valgt å ikke vise de separat. De er med i statistikken for «Alle». Si ifra hvis vi har tråkket i salaten her – så skal vi få ordnet opp!

Årslønn vs. erfaring

Årslønn vs. erfaring

Anker, diagram: Årslønn vs. erfaring

Mer lønn jo mer erfaring du har: Kvinner: 0–1 år (565 319,–), 2–4 år (644 631,–), 5–7 år (755 294,–), 8–10 år (790 179,–), 11–15 år (864 146,–), 16–20 år (772 000,–) og 21+ år (1 029 333,–). Menn: 0–1 år (596 818,–), 2–4 år (671 928,–), 5–7 år (746 667,–), 8–10 år (848 421,–), 11–15 år (924 615,–), 16–20 år (1 041 304,–) og 21+ år (1 046 471,–). Samlet (snitt alle): 0–1 år (568 898,–), 2–4 år (653 552,–), 5–7 år (753 136,–), 8–10 år (813 723,–), 11–15 år (897 957,–), 16–20 år (931 282,–) og 21+ år (1 036 364,–).

Jo mer erfaring jo høyere snittlønn. Her er det også forskjell mellom kjønnene, og en kvinne med 8–10 års erfaring har i snitt 7,5 % lavere årslønn enn en mann med tilsvarende erfaring.

NB: I kategorien designere med 16–20 års erfaring viser det at menn tjener 35 % mer. Det er et statistisk avvik på grunn av litt for lite datagrunnlag, og bør ikke tillegges for stor vekt.

Årslønn vs. bedriftstype

Årslønn vs. bedriftstype

Anker, diagram: Årslønn vs. bedriftstype

De fleste ligger rundt snitt-lønnen på tvers av bedriftstyper. Utenom menn med eget foretak – de tjener rundt 50 % mer enn nærmeste utfordrer.

Her, på menn med eget foretak, er det også litt statistisk avvik og er nok ikke statistisk signifikant 🤷‍♂️ (Vi skal få ordentlig kål på terminologien og analysemetodene til neste års rapport 🙌)

Årslønn vs. utdanningsnivå

Årslønn vs. utdanningsnivå

Anker, diagram: Årslønn vs. utdanningsnivå

I snitt tjener mannlige designere med bachelorgrad 14,3 % mer enn kvinnelige designere med bachelorgrad. Det er ikke bra.

Så må vi nevne de som kun har studiekompetanse. De tjener søren meg nesten like mye som de med mastergrad. Hos menn er det den gruppen som tjener mest av alle 😅

Faglig utvikling

Kan du nevne noe av det beste jobbrelaterte du har lest eller hørt i det siste?

Dere anbefalte i fleng! Men istedenfor å lage denne rapporten enda lenger skal vi lage en egen artikkel for dette. Meld deg på nyhetsbrevet for å få beskjed om når den er ute! 🙌

Hvordan bygger du din kompetanse?

Hvordan bygger du din kompetanse?

Anker, diagram: Hvordan bygger du din kompetanse?

2022: Interessante prosjekt (80 %), Blogger og artikler (79 %), Venner og kollegaer (69 %), Konferanser (59 %), Bøker (49 %), Online kurs (46 %), Podcast (37 %), Kurs (30 %), Nettverk (29 %)

Utdanning

Utdanningsnivå

Utdanningsnivå

Anker, diagram: Utdanningsnivå

De siste to årene har tallene stabilisert seg. Altså på at rundt 90 % har enten bachelor eller master.

Hvor relevant er utdanningen din?

Hvor relevant er utdanningen din?

Anker, diagram: Hvor relevant er utdanningen din?

71 % sier at utdanningen har en relevans på 7 eller høyere. Det må vi si er ganske bra!

Utdanningsinstitusjon

SkoleAndel
Utland18%
Universitetet i Oslo15%
Universitetet i Bergen13%
NTNU Trondheim12%
NTNU Gjøvik12%
Høyskolen Kristiania11%
AHO6%
OsloMet6%
Noroff5%
Westerdals5%
BI4%
Universitetet i Sørøst-Norge4%
Høgskulen i Volda4%
NITH2%
Hyper Island2%
Universitetet i Agder2%
Universitetet i Stavanger1%
Høgskolen i Østfold1%
Universitetet i Tromsø1%
Høgskolen i Innlandet1%
NHH1%
Kunsthøgskolen i Oslo1%
Andre2%

Hvordan definerer du design?

På en måte er definisjonene dere kom med mye av det samme, men dere vektlegger forskjellige ting:

Fra problem til brukbart. Når design fungerer tenker man ikke over det.
En prosess som hjelper oss å løse problemer på en god måte estetisk, funksjonelt og i forhold til brukeren.
Alt.
Design er livet

(Hvem tenker vel ikke «Football is life!» nå? 🤩)

Flere av dere drar definisjonen langt og sier simpelthen at design er:

Noe med en mening bak
Design er å ta valg
Gi form

Men noen av dere er mye mer spesifikke (vi setter veldig pris på engasjementet!):

En tilnærming til problemløsning kjennetegnet av å jobbe menneskeorientert og systematisk med å skaffe og analysere dokumenterbar innsikt. Som man deretter bruker til å konkretisere og skape gode verditilbud som er bra for kunde/bruker, bra for verden og bra for business.
Design bruker visuelle metoder for å kommunisere. God design ser ofte estetisk vakkert ut. Enda bedre design er noe folk trenger. For å lage noe folk trenger jobber man ofte sammen med mange fagfelt. For å optimalisere designet må man ofte gjøre det flere ganger, da må man snakke med brukere, for å se hva de trenger, og se om din tolking av behovet har truffet blink. For at designet skal fungere, må det på bakteppet også fungere. Og får at man skal ha råd til å finansiere godt design må organisasjonen/bedriften spille på lag.
For meg er målet med ethvert design å lage noe som utgjør en forskjell i verden ved å være seg selv. En egoløshet i balanse med en sterk identitet skaper et verktøy som har en tydelig hensikt, og setter rammer for bruk og ikke-bruk.
Prosessene/metodene som sikrer at et selskap, produkt eller en tjeneste dekker sluttbrukerens behov, skaper gode opplevelser, sømløse interaksjoner og en sunnere bedre og mer bærekraftig verden.

Dere har også kastet ut noen brannfakler:

Design er å gi noe en form som fungerer så godt som mulig både estetisk og teknisk, slik at folk får en så god opplevelse av det formgitte som overhodet mulig. Jeg er dypt uenig i at folk som jobber uten estetisk fokus eller kompetanse skal kalles designere. Ikke fordi UX ikke er viktig, tvert imot, men fordi estetikk er en så sentral del av brukeropplevelsen at det for meg fremstår helt utrolig at man kan utdannes innenfor UX UTEN å lære noe om hvordan man bruker f eks farger, typografi, illustrasjon og andre grafiske elementer til å skape en bedre brukeropplevelse (og nei, det holder ikke at man behersker kontrastverdier eller vet noe om fontstørrelse eller seriffer).
Brukbarhet, verdi for organisasjon og mer enn bare noe pent å se på!
Design er en *****. Akkurat når du tror du har fått definisjonen riktig, går den for en annen ny ting.

Dere har også sitert og oversatt fra noen kjente tenkere:

Design er å forstå hva noen trenger, og deretter å lage noe som løser dette på en god måte.
(fritt stjålet og oversatt fra Ben Sheppard)
‘To design is to communicate clearly by whatever means you can control or master.’ - Milton Glaser

Noen av dere er veldig spesifikke:

Kundens første møte med et produkt eller firma, første inntrykket

Trang fødsel og takk for i år

Snakk om å bite over og prøve å tygge litt for mye: 848 svar og mange kvalitative spørsmål hvor hvert enkelt svar må tolkes og tas stilling til. I tillegg kleiset vi til med et helt nytt nettsted og «ordentlige» grafer. Det tok sin tid! Men vi klarte det. Litt senere enn vi hadde håpet, men nokså nesten innafor. Grunnlaget fra i år og forbedringer i struktur vil gi oss god fart inn i undersøkelsen for 7. gang i 2023 🤩

Aller mest takk til dere som er så gjeve og svarer på undersøkelsen vår. Det hadde (bokstavlig talt) ikke blitt en rapport eller en undersøkelse uten dere 🙌

Husk å melde deg på nyhetsbrevet 👊

Meld deg på nyhetsbrevet for Design i Norge

Få med deg når vi legger ut flere ting fra undersøkelsen og når neste års undersøkelse er klar 👊

NB: Siden vi kun ber om e-post (og ikke navnet ditt) er det en viss sannsynlighet for at nyhetsbrevet havner i spam-filteret 😬